Det er masse rare historier knyttet til julen, her er min versjon av julekrybben.
Her i den katolske del av verden har oppstillinger som dette en lang tradisjon, en hver butikk med respekt for seg selv har sin versjon av hendelsen i Betlehem. Hjemme har familiene egne krybbe som gjerne har gått i arv gjennom generasjoner. Det blir noen titalls millioner julekrybber bare i Spania.
Nå har jo den protestantiske delen av Europa tatt etter med sine lokale varianter av stall og krybbe.
Det er forunderlig at vi som har en urgammel juletradisjon importerer historier utenfra. Vi har fjernet oss fra nisser og troll, nå skal det være esler, sauer, hyrder og barnet innerst i stallen.
La oss håpe at semittene klarer å holde fred med hver andre denne julen, det blir jo fort baluba på den gammeltestamentlige kanter av verden. Like bortenfor er jo Georg i gang med sitt korstog så vi får håpe at ikke en løpsk rakett gjør kål på hele julekrybben.

Hyrdene på marken opplevde litt av hvert, engleflokker med erken i spissen dalte ned i skjul, for ikke å snakke om astrologer fra Irak med julegaver til den lille.
I min krybbe holdet det ikke med røkelse og myrra, her kommer de med en skikkelig masjogrei som går like bra den ene som den andre vegen.
Over det hele holder den treenige barnefaren et våkent øye med begivenheten, selv om han ikke var blitt treenig på den tiden. Treenigheten ble først vedtatt på kirkemøtet i Nikea på trehundretallet. Jeg lar ham i hvert fall være der som fader, sønn og ånden som satte barn på jomfruen.
Bildet er tenkt i stort format,
del opplevelsen med meg, hilsen
:)Helge