Akt... Det er noe med akt-fotografi som er veldig anonymt - veldig ensomt. Jo, det er flott bilde - bra belyst - interessant, men finnes det en måte å komme ut av den anonyme tristessen jeg har inntrykk av kjennetegner de fleste akt-fotografi?

enig med belysningen etc litt anstrengt komposisjon?

Jo - Krister har da et klart poeng. Ligger denne ensomheten i denne typen fotgrafiets natur? Når ''akt'' blir kommuniserende - blir da ikke grensen til det erotiske/seksuelle lett utydelig - noe som aktfotgrafer for det mest vil unngå så snart de fokuserer på estetikk?
Gode aktbilder kan være vakre (de dårlige er fornedrende) - men den vakkerheten definierer seg muligens nettopp gjennom distansen til betrakteren. (?)

Ditt spørmål berører et annet, mer generelt aspekt: Hva vil fotografen som ''utstiller'' sine bilder si eller formidle ved å vise frem? Dwette er ''utstillerne'' her i billedkritikken ikke alltid tydelig på. Stemmer det de vil si med det man oppfatter...hvis de i det hele tatt vil si noe?

Mye bra her, ok lys, og tekniske kvaliteter, selve poseringen er nok det svakeste punktet ved bildet ditt, enig i at det det kanskje den er litt ''anstrengt...
men, i og med du behersker teknikk/lyssetting så bra, kan du neste gang konsentrere deg om dette.


(diskujonen om ''ensomheten i denne typen fotgrafiets natur'' er interessant, men det får bli en annen gang...

Kanskje litt hard belysning inn fra høyre ? Ellers liker jeg dette !
Liker ensomheten i mange aktbilder jeg da. Litt sårbar og skjør !